Lars Ove Aarstad

- En faglig blogg om digital markedsføring

Hvilke fordeler kan vi få med økt bevissthet på studieteknikker og undervisningsmetoder?

I faget digital markedsføring har vi den siste uken hatt om delingsøkonomi og viktigheten av tillit undervist av Arne Krokan. Samtidig har vi også hatt forelesninger med Marianne Hagelia om hennes erfaringer og tanker rundt studieteknikker som har vært relevant og skapt nysgjerrighet hos meg og fått meg til å stille spørsmålet: Hvilke fordeler kan vi få med økt bevissthet på studieteknikker og undervisningsmetoder?

 

Studenter i dag har flere forskjellige arbeidsmåter å opparbeide seg kunnskap rundt pensum. Notere i timen, lytte til foreleser, repetere i kollokviegrupper, lage quiz og praktisere pensum er noen få av disse forskjellige arbeidsmåtene studenter i dag benytter seg av. Men hvordan kan vi studenter effektivere vår egen studieteknikk til det optimale? Jeg vil påstå å si at dette er utrolig relevant for alle studenter nå som vi er inne i en pandemi som gjør situasjonen komplisert og vanskelige for mange.

 

 

Vi ble presentert for en studieteknikk i ukens forelesninger som vakte oppsikt og nysgjerrighet hos meg. Notatteknikken omhandler det å skrive sammen på et felles dokument, nemlig samskriving. Teknikken er kanskje kjent for en del når en foretar gruppeeksamener, men teknikken er også aktuell til repetering for kollokviegrupper. I en gruppe er vi som oftest litt forskjellige på hvordan vi jobber og skriver å da kan det være utrolig bra å ha et felles dokument der alle kan skrive sammen. I dokumentet får du delt hva du opplevde som nyttig og viktig å notere i forelesningen, samtidig som du får direkte innblikk i hva de andre i gruppen din noterte som nyttig og viktig.

 

Jeg skrev i mitt forrige innlegg om den ene opplevelsen med det å ta opp timene å legge dem ut i ettertid ville vært en smart ide helt til jeg faktisk opplevde det og angret. Hagelia presenterte en case der dem hadde delt denne tanken om å ta opp lyd og bilde av deres forelesninger og studentene var meget positive til denne ideen. Faktumet var at nesten ingen av elevene hadde benyttet seg av dette tilbudet. Jeg kan være helt ærlig å si at i starten av pandemitiden var det enkelt å si til meg selv at forelesningen blir jo tatt opp, det er bare å se den ved en senere anledning å gå på jobb heller. Ettersom det er slik at hvis du er i en forelesning og tanken om at forelesningen blir tatt opp, er veien kort til å benytte seg av tiden til å ha fokuset et annet sted og hvile i at denne forelesningen vil jeg se i ettertid. Veldig sjeldent er det realiteten, selv for min egen del. Det er nemlig slik at vi studenter har et ansvar for hvordan vi jobber med pensum, men lærerne og skolen har også et ansvar for hvordan de formidler pensum til oss studenter og hvilke fremgangsmåter de bruker er vidt forskjellige.

 

Det var nemlig en del rundt dette teamet som ble delt i ukas forelesning som fanget interessen min og det handlet om hvordan vi som studenter responderer på forelesninger. I en artikkel fra Aftenposten som ligger ved under innlegget mitt kan vi hente ut informasjon om at ny forskning viser at klassisk monolog fungerer dårlig. Skal jeg være ærlig rundt det, må jeg si meg veldig enig at klassisk monolog ikke fungerer for meg. Når en foreleser praktiserer klassisk monolog vil det kort forklart handle om at læreren har et program for forelesningen som ikke inkluderer diskusjon eller andre form for dialoger men kun tale fra den som underviser. En slik type form for undervisning er brukt over flere tiår. Videre i artikkelen snakkes det om Carl Wieman som er tidligere nobelprisvinner som hevder at læringsutbyttet kan heves betraktelig ved bruk av bare 3 nevnte teknikker:

  • Aktiv læring
  • Dialogforelesning
  • Oppgaver som studentene må løse før og etter forelesningen

Det er trist å høre historier der mennesker velger å droppe ut av skolen på grunn av at dem ikke mestrer noe innad i skolesystemet. Nå er det også slik at det er lærere som er kreative og skaper mestringsfølelse ved bruk andre undervisningsformer.

 

 

I mitt første semester som student ved Høyskolen fikk jeg ha Jarle Bastesen som Underviser. Han underviser i «Organisasjon og Ledelse» og hadde en veldig gøy og spennende undervisningsform som skapte mestringsfølelse for meg. Før han gikk inn på teamet han skulle snakke om, presenterte han en bolk med fagord/faguttrykk som vi i grupper skulle forklare til hverandre før han gikk inn på teamet. Når han da var ferdig med teamet skulle vi igjen forklare disse ordene til hverandre i grupper. Da har vi vært innom ordene opptil flere ganger og når vi da etterpå skulle repetere pensum var det utrolig mye enklere å gjengi pensum.

 

Det finnes uendelige mange studieteknikker som funker bedre enn andre. Jeg mener det er viktig for studenters motivasjon og for deres læring at vi blir bevist på hvilke studieteknikker vi selv bruker og hva som anbefales av forskere som har forsket på området. Det samme gjelder med undervisningsformer og hvordan lærere formidler pensum til oss studenter. Jeg tror og mener at ved økt bevissthet vil flere studenter oppleve mestring og levere bedre resultater. Samtidig vil jeg påstå at lærerne vil oppleve et mer aktivt miljø i undervisningsrommet ved en undervisningsform som setter tankene i gang å og vedlikeholder det gjennom hele forelesningen. Vi er på god vei på begge punktene, men jeg tror vi kan øke bevisstheten rundt begge punktene.

 

-Lars Ove Aarstad

 

Arne Krokan`s blogg

Aktuelle lenker:

Her er de beste studieteknikkene

 

Bare 10 prosent får med seg stoffet under forelesninger

Én kommentar

  1. Dette var et veldig fint innlegg, Lars! Du vekker min interesse allerede i overskriften, og jeg beholder den gjennom hele innlegget. Du har god struktur, og bryter opp innlegget med bilder. Dette er fint arbeid 🙂

    Jeg vet at det er lett å glemme, og at man ikke alltid ser feil, men jeg ser et par slurvefeil når det gjelder stavelser, og til neste gang vil jeg derfor utfordre deg til å gå gjennom teksten din enda en gang før du publiserer, for å unngå dette. Hvis du i tillegg tar i bruk underoverskrifter, blir dette veldig bra!

    Bra jobba 😀

    Nina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *