Lars Ove Aarstad

- En faglig blogg om digital markedsføring

Kunstig intelligens eller naturlig dumhet?

I denne ukens andre forelesning skulle vi bli bedre kjent med fenomenet kunstig intelligens. Arne Krokan, som er vår foreleser i første del av kurset i digital markedsføring, introduserte oss for dette emnet. Selv om jeg på forhånd trodde jeg kunne en del om det, ble jeg litt skremt. Chat-roboter tar over jobbene til flertalls ansatte, Google har laget øreplugger som oversetter på direkten og en ny algoritme kan se om du er homofil – bare gjennom å se på profilbildet ditt. Jeg merket at jeg ikke er helt klar for alt dette.

 

https://pixabay.com/no/illustrations/kunstig-intelligens-hjernen-tror-4389372/

 

I 2020 var det flere bedrifter som ble tvunget til å bli introdusert for digitalisering, enten de ville det eller ikke. Digitalisering handler kort og konkret om å forenkle, fornye og forbedre systemer og fremgangsmåter vi allerede har. Et av teamene innenfor digitalisering handler om det vi ble introdusert for i ukens siste time, nemlig kunstig intelligens. Jeg har hentet en definisjon fra Deloitte sin nettside for å enkelt forklare hva det er. «Kunstig intelligens (AI) er teori og utvikling av datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens».

 

Vi kan lese i en artikkel fra Dagbladet at en pasient, i følge legenes rapporter og undersøkelser ikke kunne våkne opp fra koma. I følge en utarbeidet analyse basert på en datamaskin med kunstig intelligens ville denne pasienten våkne opp. Ut i fra en skala legene bruker, som måler hvorvidt det er sannsynlig at en koma-pasient våkner fikk den 7 av 23. I følge datamaskinens analyse fikk den hele 20 av 23. Til slutt så var AI-teknologien som fikk rett. Pasienten våknet og motbeviste legenes rapport, og det de hadde kommet frem til mens han var i koma. Det som er spesielt med denne maskinen er at den kan se det som gjerne er usynlig for et menneskelig øye. Der vårt øye ikke ser noen markante forskjeller over tid klare programvaren å undersøke disse små forskjellene som kan oppstå over lengre tid og på den måten oppdage ukjente mønstre. Artikkelen er veldig tydelig på at pasienten våknet etter dens tid i koma, men hvordan pasienten lever i ettertid sier den ikke så mye om. Samtidig så blir det presisert at en slik maskin aldri vil kunne erstatte en lege, men at det er verktøy som vil hjelpe legene til å fatte bedre beslutninger.

 

Grunnen til at jeg trekker frem denne artikkelen er at innenfor dette fagområdet har AI vært brukt i flere tiår, og fenomenet blir bare mer og mer brukt. Vi kan gå helt tilbake til 2001, der leger i USA fjernet en galleblære hos en pasient i Frankrike ved bruk av hjelp fra en kirurgisk robotarm. Allerede da ble grunnlaget for globaliseringen av kirurgiske operasjoner gjennomført. Dette har blitt mer normalisert over tiden, som sett på bildet ovenfor. Roboten plassert over pasienten er en skikkelig robot, men den må fjernstyres av kirurger. Disse sitter med joysticker som er en halvannen meter borte fra roboten. En av grunnene til at de velger å bruke denne type robot er at den er mer nøyaktig, samtidig som den gir rom for å ikke åpne opp pasienten.

 

Digitalisering er fremtiden, og det kommer tydelig frem i arbeidet til Amazon, blant annet med levering av pakker med droner, til butikker med verdens mest avanserte teknologi. Jeg tror at vi kommer til å bli påvirket av dette enten vi vil det eller ikke, men jeg tror det er viktig at vi ikke lar det overstyre oss. Nå er det ikke slik at jeg tror roboter kommer til å ta over verden, men jeg mener at det er viktig at vi er nøye i bruken av nettopp dette. Jeg tror det er viktig at vi stiller oss spørsmål om hva det bør brukes til, å ikke hva det kan brukes til. Elon Musk er sterkt kritisk til AI og mener det kan føre til tredje verdenskrig hvis vi gir utviklerne frie tøyler. Han mener at vi burde ha offentlig tilsyn på systemene utviklerne jobber med på lik linje som vi har offentlig tilsyn på luftfart og legemidler slik at vi kan forsikre oss om at det er trygt. Samtidig så er det hans eget selskap som utvikler en teknologi som gjør at bilen ved hjelp av AI kjører av seg selv.

 

-Lars Ove Aarstad

 

Aktuelle lenker:

https://www.dagbladet.no/nyheter/legene-sa-nei-ai-dataene-sa-ja-sa-vaknet-koma-pasientene/70189625

Én kommentar

  1. Veldig spennende innlegg, og ikke minst spennende refleksjon rundt artikkelen du har valgt å ta for deg 🙂

    Veldig bra at du er nøye på å referere til kilder du bruker i innlegget, og jeg har noen tips til neste gang:
    1. Det er fint at du har en «aktuelle lenker» i slutten av innlegget. Her kan det være fint å inkludere lenken om definisjonen av AI også, så det gir oversikt over alle kilder du har brukt.

    2. Kilder i løpende tekst er veldig fint sånn som du har gjort, og er generelt lurt når du kommer med en direkte påstand, eller skal definere noe. Det som kan være smart når du referer i løpende tekst, er å bruke hyperlink. Da gir du leseren mulighet til å hente opp kilden fortløpende, og man trenger da ikke å forklare så mye rundt kilden. Et eksempel: «Jeg har hentet en definisjon fra Deloitte sin nettside for å enkelt forklare hva det er». Hvis du ville, kunne du kortet det ned ganske mye: «Deloitte beskriver begrepet på en enkel måte:», sitat med hyperlink til Deloitte 🙂

    3. Du har henvist til kilde på ett av to bilder, viktig å gjør dette med alle bilder du finner på nett. Det er forresten også fint at du har benytter deg av gratis bildetjenester når du henter bilder. Også under bildet er det fint med en beskrivende tekst, med hyperlink til kilden. For eksempel: «bilde hentet fra Pixabay».

    Men dette er veldig bra jobba 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *