Lars Ove Aarstad

- En faglig blogg om digital markedsføring

Blokkjeder - Hva er det?

Blokkjeder er en spennende teknologi som dette innlegget vil basere seg på. Selv om det kan være litt vanskelig å forstå hva det faktisk er og hvordan det fungerer, kan det endre dine tanker rundt våre arbeidsmåter og sikkerheten rundt det vi lagrer av informasjon. Men først og fremst, hva er blokkjeder?

 

Hva er blokkjeder? 

Blokkjeder kan kort og enkelt defineres som en logg som består av flere blokker med informasjon. Alle partene i kjeden har tilgang til informasjonen som resulterer i at enn slipper bryet med at informasjonen må sendes til og fra alle de involverte aktørene. Samtidig vil de gjeldende aktørene få beskjed når nye elementer blir lagt til i kjeden. Det spesielle med blokkjeder er at dem er svært vanskelige å tukle med og omtrent umulig å endre informasjonen som ligger i blokkene.

 

 

Bilde: Hentet fra Simply Explained´s film: How does a blockchain work

 

Enhver blokk inneholder informasjon, en unik kode (hash) for denne blokken, og den tidligere blokken sin unike kode (hash). Det første elementet i en blokk er informasjonen den inneholder. Det andre elementet i en blokk er dens unike kode, også kalt hash. Du kan sammenligne den unike koden med et fingeravtrykk. Den unike koden identifisere en blokk og alt av informasjon den inneholder, og den er like unik som et fingeravtrykk. Det siste elementet i en blokk er at den inneholder en tidligere blokk sin unike kode (hash). Dette er med på å skape det vi definere som en blokkjede og det er denne måten som gjør selve blokkjeden trygg og sikker.

 

Bilde: Hentet fra Simply Explained´s film: How does a blockchain work

 

Hvorfor er blokkjeder sikre? 

Som nevnt overfor består en blokk av dens egen hash og blokken som er før den i blokkjeden sin hash. Skulle du tukle med den midterste blokk som et eksempel vil blokkens hash forandre seg og blokken vil da bli invalid. Det vil da gjøre de resterende blokkene invalide som en følge av ingen av de tidligere blokkene har en valid hash. Altså, ved å forandre en blokk sin unike kode vil det gjøre alle de andre blokkene invalide. Men nå tror vell du at en blokkjede er veldig sikker med bakgrunn av det som er sagt?

 

Det har seg nemlig slik at hackere med dagens datamaskiner kan kalkulere opptil tusener av unike koder i sekundet. Det vil si at dem kan hacke blokk nummer 2, samtidig som de kan gjøre de resterende blokkene valide igjen. Det er det vi kaller for Proof-of-work kommer inn i bildet.  Denne type mekanisme er med på å redusere hastigheten når enn blokk blir produsert. Som eksempel kan vi se på Bitcoin. Der tar det 10 minutter å kalibrere proof-of-work, sånn at enn kan legge til en ny blokk i blokkjeden. Ved bruk av denne type mekanisme blir det vanskelige å tukle med de forskjellige blokkene, for det er slik at hvis du tukler med en blokk, må du re-kalibrere proof-of-work for de resterende blokkene i blokkjeden.

 

Bilde: Hentet fra Unsplash

 

P2P-nettverk 

Gjennom dette nettverket brukt av blokkjeder kan hvem som helst få tilgang. Når noen blir med i nettverket vil denne noden eller maskinen få en full kopi av blokkjeden. Det har seg slik at hver gang det legges til en ny blokk i kjeden, må alle nodene som er i blokkjeden godkjenne at blokken er valid. Det å klare å hacke seg gjennom en blokkjede er nesten umulig. Hackeren må da ha klart å tukle med alle blokkene på lenken, samtidig må den omgjøre proof-to-work på enhver blokk og ta over styringen for over mer enn 50% av P2P-nettverket. Det er nettopp derfor denne type teknologi basert på blokkjeder er meget sikker.

 

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge? 

Gjør vi et kjapt søk på google finner vi en artikkel hos Deloitte som handler om blokkjeder. Det skrives også om hvilke bruksområder i Norge vi kan bruke denne teknologien til gjennom rapporten Distribuert sannhet som har blitt vurdert av den norske regjeringen. I denne rapporten legger Deloitte vekt på 3 bruksområder i Norge som vi kan se nedenfor.

 

Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon

Når en pasient blir lagt inn på et sykehus og behandlet oppstår det en stor mengde informasjon som er viktig å holde kontroll på. Dette kan være informasjon som røntgenbilder og prøvesvar, resepter og kurver, sykemeldinger og diagnoser/allergier. Ved bruk av blokkjedeteknologi kan denne informasjon ligge tilgjengelig for pasienter og leger uten fare for avvik. Ved å benytte seg av en slik teknologi blir det en gjennomsiktighet i dokumentasjonen som vil resultere i at det vil legge mer press på helsevesenet slik at dem vil foreta grundige og gjennomtenkte beslutninger.

 

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger

Er det slik at når den norske stat deler ut midler til prosjekter som skal bygge skoler i utviklingsland, kreftprosjekt som får øremerkede summer som skal bistå forskingen deres, eller innvilga bostøtte til en alenefar som skal brukes til bolig, blir dem da brukt til sitt formål? Med en slik teknologi som blokkjede kan vi sikre på at midlene blir brukt til sin rette hensikt. Et eksempel som Deloitte foreslo var at alle offentlige penger skulle veksles inn til «NOK Coin» som er en sporbar valuta. Da kunne enn ha fulgt pengene til dem forlot offentlig sektor og ble vekslet inn i norske kroner. Dog kan det være skummelt med at en verdi på en kryptovaluta kan svinge enormt i verdi og det ikke vil lønne seg økonomisk med denne tanken. Et eksempel der er å se på Bitcoin som har hatt enorme svingninger.

 

Sikre konsistens i offentlig data

Det siste eksempelet som Deloitte presenterer er å bruke blokkjedeteknologi til registrering av eiendom og eierskap som gjennom en offentlig grunnbok forvaltes av kartverket. Det er ikke alltid at de ulike eiendomsregistrene samsvarer med hverandre. Ved bruk av denne type blokkjedeteknologi kan enn være sikker på at informasjon om radon, rasfare og brannfare samsvarer med de ulike eiendomsregistrene.

 

Oppsummering 

Denne type teknologi kan være til tider litt vanskelig å forstå, men når enn først har forstått hvordan den fungerer og hvilke problemer den kan løse kan vi snakke om en fremtidig revolusjon. En revolusjon hvordan ikke bare vi nordmenn, men mennesker generelt arbeider og organiserer arbeid. 

 

Hva tror du blokkjeder kan brukes til?

 

 

– Lars Ove Aarstad

 

 

Aktuelle lenker:

https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4&feature=youtu.be&fbclid=IwAR1n3-9l-Yi71MbMkHDANQwunNtUCEjdOijuRm7cr_1MpMOFU0jyrO5zEHw&ab_channel=SimplyExplained

 

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Én kommentar

  1. Veldig godt skrevet, Lars Ove! Du har gode forklaringer, som likevel er veldig lett å forstå. Men det er litt lite referanser i løpende tekst, som er ganske viktig i et så faglig tungt innlegg. Men hvis du får lagt inn dette, så blir dette veldig fint 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *